TrästadseminarHistorienes by - hva gatene huskergikk av slag 5-6. mai i Borgå, Finland. Arrangementet var blant de første seminarene som inviterte deltakere til en by etter en lang periode med pandemi-relaterte restriksjoner. Nær hundre deltakere fra ulike deler av Norden møttes i Kunstfabrikken og på Kulturhuset Grand i to dager og dro deretter på guidede turer langs byens gater til fots og på sykkel. Seminaret ble avsluttet med en guidet busstur til Lovisa by, hvor de ble kjent med det bevarte trebymiljøet og hvordan Lovisa-folk åpner dørene for alle som vil se hvordan folk lever og lever midt i et kulturelt liv. og historisk skatt.

 

Målet med seminaret var å styrke nettverket vårt og denne gangen dele erfaringer om hvordan historier påvirker vår måte å tolke, verdsette og oppleve trebyen på. Hva er historiene og hvorfor er historier viktige med tanke på bevaring og utvikling av trebyen?

 

Det personlige perspektivet på spørsmålet om hvorfor enkelte steder, miljøer og bygninger oppfattes som så verdifulle kan ha stor betydning for beslutningstaking og opinion i sammenhenger som angår byplanlegging og utvikling. Dette gjelder selv om stedene og objektene kanskje ikke alltid oppfyller alle arkitektoniske kriterier. Gjennom fortellinger kan vi utvide vår forståelse av forholdet mellom mennesker og byrom. Relasjonen forteller noen ganger om noe så stort som identitet, men det kan også være grunnlaget for et dypere verdigrunnlag. Under seminaret fikk deltakerne høre fagfolk fra ulike bransjer fortelle om sitt forhold til trebyen. Historiene ble ispedd nye forskningsresultater rundt bl.a. bærekraftig utvikling og menneskelig atferd i det offentlige byrommet.

 

Filmregissør Klaus Härös filmer er preget av at historien er sterkt knyttet til miljøet som sees på lerretet. I sin keynote fortalte Klaus oss at inntil han finner de viktigste innspillingsstedene, er han like fortapt som han ville vært uten skuespillere. Og videre at når han først har funnet miljøer som fungerer for historien, har han forsøkt å bearbeide manuset slik at det virkelig sitter i disse miljøene. Restaureringsmalermester Airi Kallio fortalte oss at hun bare jobber i miljøer hun elsker og verdsetter. Før hun åpner kafé eller restaurant i trebyen, vil hun vite alt om bygget og deretter utføre arbeider som hviler på trebyens arv og bærer historien videre. Trästadens møterom har gjennom tidene tiltrukket seg kreativ tenkning og diskusjon om byens fremtid. Å ruste et bygg til kafédrift på en bærekraftig måte, skaper forutsetninger for at trebyens innbyggere fortsatt kan samles for å dele meninger og historier.

 

Arkitekten Iida Kalakoski snakket om hva kanoniseringen av den nordiske trebyen innebar og hvilke nye spørsmål vi står overfor i dag. Kalakoski mener at vi hele tiden må utfordre vår kunnskap og f.eks. kunne argumentere for klimaarbeid også i trebyen. I et foredrag om den alminnelige, nordiske trebyen og sin egen historie, det vil si om hvordan den ser på sin historie og hvordan den ønsker å bli oppfattet i fremtiden, trakk Hans Sandström, arkitekt og en av initiativtakerne til nettverket, frem ytterligere tolkninger mht. kanoniseringen. Det handler grunnleggende om jakten på livskvalitet, å sette mennesker og deres behov og ønsker først. Endringer i vårt verdigrunnlag og kreftene og engasjementet som har skapt vårt trebynettverk har siden åpnet øynene for trebyens kvaliteter. I lys av det vi i dag vet om klimaendringer og bærekraftig utvikling, kan man si at forkjemperne for trebyen var forut for sin tid.

 

Nettverket The Nordic Wooden City ser en fremtid full av nye historier utspille seg i byene våre. Alle er velkommen til å fortelle sin historie og bidra til at vi tar godt vare på trebyene våre og menneskene som bor og jobber der!

 

Oppsummert av Dan Mollgren, med bilder av Hans Sandström