FJELLBYEN RØROS
Fjellbyen Røros ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1980. 333 år med gruvedrift og bygdebruk hadde skapt en helt unik bygd på et fjellplatå.
UNESCOs verdensarvkomité begrunner inskripsjonen slik:
"Røros er et unikt gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har i 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og distriktene rundt. Dette har resultert i et tremiljø som bærer mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig har blitt noe helt spesielt i vårt land både på industri-, sosial- og kulturområdet så vel som på det arkitektoniske området Røros Bergstad med omgivelsene er et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitekturen. og danner en unik gruvelandsby på en høyde 600 meter over havet."
Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet, som i dag står på verdensarvlisten.
I 2010 ble også områdene rundt Røros fjellby, de såkalte Circumferens, skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. I 2009 søkte Norge UNESCO om å utvide det opprinnelige området på verdensarvområdet Røros til også å omfatte det omkringliggende kulturlandskapet, siden dette er et viktig vitnesbyrd om hvordan gruvedrift og den enorme transporten av materialer foregikk, og hvordan mennesker har tilpasset fjellandskapet, naturen og et kaldt klima med vanskelige forhold for landbruket.
kilde,Norges verdensarv
RØROSE
Røros, kommune i Sør-Trøndelag fylke. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, og grenser til Sverige i øst og Hedmark i sør. Kommunen ble etablert i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.
Røros er spesielt kjent for den tidligere aktiviteten ved Røros kobberverk, noe som gjenspeiles i Rørosmuseet, i Johan Falkbergets forfatterskap, og i Røros sin status som verdensarv siden 1980.
Historie og kultur
Røros Bergstad ble bygget i 1646, to år etter at det første malmfunnet ble gjort og byggingen av Røros Kobberverk (1644). Like utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavs gruve i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-tallet har Riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale deler av miljøet, bl.a. ved bevaring av en rekke enkeltbygg og konstruksjoner. Hele bygdesenteret med barokkkirken, Bergstadens Ziir, fra 1784 og slagghaugen er nå fredet. Kirken, som er en av få steinbygninger i området, er en av landets største med 1800 sitteplasser. I 1980 ble Bergstaden med på UNESCOs liste over verdensarv. Verdensarvområdet ble i 2010 utvidet til å omfatte en større del av «omkretsen», de tilstøtende landsbyene som ble berørt av driften ved kobberverket.
Langs Bergmannsgata i sentrum av byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhuset) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er fredet som kulturminne med omvisninger og noen konsertaktiviteter. Rørosmuseet på Malmplassen med kultur-, natur- og gruvehistorie vist etter modeller. Pressemuseum i de tidligere lokalene til avisen Fjell-Ljom. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjem Ratvolden i Rugldalen er nå museum.
Kilde, Røros,Stort norsk leksikon