BERGSTADEN RØROS
Bergstaden Røros ble innskrevet på World Heritage List i 1980. 333 års gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.
UNESCOs verdensarvkomité begrunner innskrivingen slik:
"Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land så vel på det industrielle, sosiale og kulturelle område som på det arkitektoniske. Røros Bergstad med sine omgivelser er et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og danner en enestående gruveby på en høyde 600 meter over havet."
Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet og som i dag står på Verdensarvlisten.
I 2010 ble også de omkringliggende områdene rundt Røros bergstad, den såkalte Circumferensen, skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Norge søkte i 2009 UNESCO om å utvide det opprinnelige området til verdensarven Røros til også å omfatte det omkringliggende kulturlandskapet, siden dette er et viktig vitnesbyrd om hvordan gruvedriften og den enorme materialtransporten har foregått, og hvordan menneskene har tilpasset seg fjellandskapet, naturen og et kaldt klima med vanskelige betingelser for jordbruk.
Kilde, Norges verdensarv
RØROS
Røros, kommune i Sør-Trøndelag fylke. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Hedmark. Kommunen ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.
Røros er særlig kjent for den tidligere virksomheten ved Røros kobberverk, som gjenspeiles i Rørosmuseet, i Johan Falkbergets forfatterskap, og i Røros' status som verdensarv-sted siden 1980.
Historikk og kultur
Røros Bergstad ble anlagt 1646, to år etter det første malmfunnet ble gjort og anleggingen av Røros Kobberverk (1644). Rett utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavsgruva i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-årene av har riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale partier av miljøet, bl.a. ved fredning av en rekke enkeltbygg og anlegg. Hele bykjernen med barokkirken, Bergstadens Ziir, fra 1784 og slagghaugene er nå vernet. Kirken, som er en av stedets få bygninger av stein, er en av landets største med 1800 sitteplasser. 1980 kom Bergstaden med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (List of World Heritage). Verdensarvområdet ble utvidet i 2010 for å omfatte en større del av «cirkumferensen», de tilliggende bygdene som ble påvirket av virksomheten ved kobberverket.
Langs Bergmannsgata sentralt i byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhus) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er vernet som kulturminne med omvisninger og noe konsertvirksomhet. Rørosmuseet på Malmplassen med kultur-, natur- og bergverkshistorie vist ved modeller. Pressemuseum i avisen Fjell-Ljoms tidligere lokaler. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjemsted Ratvolden i Rugldalen er nå museum.
Kilde, Røros, Store norske leksikon